Fakta om ørkenrotter
Ørkenrottene som blir brukt som kjæledyr i Norge er som regel den mongolske ørkenrotta. Disse ble funnet av europeere i ørkenene i øst-Mongolia i 1867, men ble først fanget av en professor i Japan, og oppdrettet på videre i fangenskap.
På 1950-tallet ble de første ørkenrottene importert til USA, og ble brukt som forsøksdyr i laboratorier på grunn av den spesielle væremåten dems.
De første ørkenrottene kom til England på 1960-tallet. De ble populære som kjæledyr, og mer og mer spredt over verdenen.
I dag er ørkenrottene blandt de populære gnagerene, og finnes i omtrent alle dyrebutikker i Norge.
Ørkenrotter er nærmere beslektet hamstere enn rotter, og blir også kalt gerbil, som da er et mer riktig navn.
Ørkenrotte er en ganske liten gnager som kan minnes om en blanding av et hamster og en stor mus. Øynene dems er store og runde, og sitter på hver sin side av hodet, for panoramautsikt, mens ørene er store for å fange opp hver minste lille lyd. Bakbena dems kan minnes litt om en kenguru's, da de er lange og flate, og brukes til å ta store hopp på opp til 50 cm (!) og for å stå stødig på to bein. Forlabbene ligner mer på en mus' og brukes til å ta tak i ting som mat o.l. Ørkenrottens hale har tydelig pels og brukes for å holde balansen når de klatrer eller står på to bein. Man må aldri dra i en ørkenrotte's hale, da de kan slippe denne! Dette er en teknik de har fra sine naturlige gener for å slippe unna rovdyr. De slepper huden utenpå, og biter siden av skjelettet som blir hengenes igjen.
Ørkenrotter lukter mye mindre enn vanlige hetterotter. Dette er fordi de bare urinerer noen dråper hver dag, siden de er tilpasset tørre miljøer, og fordi avføringen dems er både tørr og hard.
I naturen lever de i grupper på rundt 20 stykker, og holder sammen hele livet. De lager underjordiske tunneler og huler, hvor de sover, lagrer mat, føder og driver så og si et normalt hjem.
Det krever en del for å få en ørkenrotte ordentlig tam og til å få de til å sitte rolig og bli kost med, da det de er mest opptatt av å løpe rundt og utforske alle omgivelsene. Men de fleste ørkenrotter blir latere og mindre skvetne og nyskjerrige når de blir eldre, og setter mer pris på kos og oppmerksomhet.
Ørkenrotter er ikke nattdyr som hastre. De har mere annenhver døgnrytme; først et par, tre timer søvn, for så et par, tre timer lek, moro og rydding i hjemmet, for så litt søvn igjen. Men når lyset slås av legger de seg fort til å sove.
Ørkenrotter krever ikke særlig mye oppmerksomhet eller stell. De er godt fornøyde om de får løpe en times tid rundt på gulvet, tilgang til rent vann og mat, og noe å leke med i buret, som det daglige stellet. Akvarium er det som egner seg best til ørkenrotter, da de graver ekstremt mye, noe som vil føre til sagflis over hele gulvet ved sprinkelbur + at plasten i buret ikke er ørkenrotte-sikker med tennene dems. Et plastikk-/spinkelbur må gjøres rent en gang i uken, mens et akvarium bare trengs å gjøres rent hver andre til tredje uke. Men det anbefales å gjøre rent buret en gang i uken selvom.
Halen utgjør nesten halve kroppen til en ørkenrotte, som i voksen alder er rundt 20-23 cm. I voksen alder bør de veie mellom 75 og 85 gram. De går drektige i mellom 24 og 28 dager, men kan i enkelte tilfeller gå i opp til 43 dager, hvis de samtidig dier andre unger. I et kull kan de få mellom 1 og 12 unger, men gjennomsnittet er 5 unger per kull.
Ørkenrotter blir født uten pels og tenner, og med lukkede ører og øyne. De kan flytte fra moren tidligst i en alder av 5 uker, og når de er rundt 8 uker blir de kjønnsmodne, og er i full stand til å formere seg, og må derfor skilles fra moren senest i denne alderen.